Savn..

Kjempe morro å se på gamle bilder av Av-Zan-Iaz Noble Kero da han var et lite knøtt :)

Nå er det snart tid for revaksinering og HD fotografering.
Oppdatering om hvordan det går, kommer..

Lenge siden sist!

Vi har vært dårlig på å oppdatere bloggen til Kero. Så nå var det virkelig på tide at vi tok oss tid til å skrive litt om lille valpen - som faktisk ikke er så liten lengere. Kero er nå 10 og en halv måned, og veier 34 kilo. Han har utviklet seg til å bli en kjempe flott familiehund.
Mye har hendt siden sist. Jeg har fått meg ny jobb, som butikksjef på Skin Tonic i Alta - derfor bruker jeg veldig mye tid på jobben min. Av-Zan-Iaz Noble Kero tilbringer derfor dagene sine for det meste hos mine foreldre. Pappa har vært utrolig flink til å trene med Kero, å det har virkelig gitt resultater. Sitt å bli, ligg å bli, innkalling, gå pent i bånd, gå pent uten bånd og andre diverse hverdagslydighets kommandoer er nesten helt 100% inne hos hunden nå. Det er godt å se at han utvikler seg, og at jobben lønner seg.
Han elsker å være ute uansett vær og vind, og får seg en god del turer i løpet av dagen. På formiddagen er han sammens med min storebror, og de er to gode kamerater! De leker, og er ute å går tur på lyse dagen. På ettermiddagen er han ute med pappa å trener.

På bildene er han ute på formiddagstur med Eirik :)

Kero elsker snø! :)

Kero og andre hunder!

Stakkars Av-Zan-Iaz Noble Kero altså, han vil så mye - men det er ikke alle andre hunder som liker så godt en liten villmann som han. I går var vi på besøk hos min venninne Ida, som har en ca 13 uker gammel Mops tispe med navnet Baylies. Kero forsto ikke helt hvor liten Baylies var, så når han skulle begynne å leke med henne, havnet hele hodet hennes inn i Kero's munn! Noe som er litt farlig siden Mopsen har ganske så utstikkende øyne.
Mange mennesker kan bli litt skremt av min "lille" valp, fordi han har masse energi, er valp i hodet - men ser ikke ut som en valp siden han er 26 kilo og ganske stor. Men for å se det positive i det, så er han jo bare glad! Det er jo ingen hunder han vil sloss med, eller blir sur på. Det er kun ren glede han viser til mennesker og andre hunder. Litt ivrig - men ren glede :)

Oppdatering

Nå er det lenge siden vi har blogget. Og det er mye som har skjedd!
Av-Zan-Iaz Noble Kero er snart 6 måneder gammel, og er begynt å bli en riktig flott familiehund! Han har snart fullført valpekurs, hvor han i følge 'bestefar' leverer 100% på øvelsene. Han er kanskje litt vel ivrig med å ville hilse på alle mennesker, så der må vi jobbe litt slik at han greier å roe seg ned i store forsamlinger. Katter er ikke Kero's beste venner - det tror jeg er mest fordi han ikke er vant til å omgåes med de. Hvergang nabokatta er uttafor, røyser nakkhårene seg og ut kommer det er par bjeff. Tror det er mest fordi han er redd og usikker.
Nå går han også til hytta uten problemer. To timers gange opp til Storsteinvann gjør han unna som bare det, og han er blidd 'Bestefars' beste turkamerat. Når jeg er på jobb på ettermiddagene, får ikke pappa middagskvil, for da skal Kero ut å gå tur! Hverdagslydigheten er nesten på topp, og innkalling er noe han er blidd helt super på. Faktisk så hadde de sakt på valpekurset at vi burde trene han til søk. For god neste, er det ingen tvil om at han har!

På bilde ser vi Kero på tur til Storsteinvann med Bestefar.

Ja, nå veier gutten 20 kilo! Nå er det ikke bare å bære han ned trappene. Han går opp trappene selv, men nedover er han meget skeptisk.
I går var vi på hundekurs, å det var kjempemorro! Vi var for det meste tilskuere, og det var veldig gøy å se de hundene som skulle ta lydighetsprøven, hvor flinke de var. Så vi har mye å se fram til. Det er en veldig inspirasjon å se slike lydige hunder, da får man kjempe lyst å trene slik at Kero er slik en dag. Så nå er det kontakt trening for alle penga her i huset! Ser fram til å se resultater.. :)

Oppdatering..

Ja, nå er det lenge siden sist vi har blogget.
Kero veier nå over 15 kilo, å er klar for tannfelling også. Det klør som bare det i tennerne hannes. Men har ikke sett om han har mistet noen enda. Nå er han også blitt veldig mye tøffere med bjeffingen.
Vi hadde en liten episode her i forige uke hvor Kero spydde. Vi fant ut det måtte være pga varmen, fordi han hadde vært slapp hele dagen. Han spydde bare en gang, så kom det ikke mer.

I dag har vi vært å hilst på en annen flat coated retriver, Nemo. Det var kjempeskøy å se disse to sammen. Nemo er vel ca 15 måneder. Kero rundsleika han, og klarte ikke stoppe å sleike. Han ble lekte veldig godt sammens med han. Men når Nemo sa nok, så la han bare labben oppå Kero, så han la seg ned. Nemo var en kjempefin flat! Er sikker på Kero blir å se ca sånn ut når han også blir stor! Å ja, tenk at han nå blir så stor. Lille gutten min. Man må bare nyte denne valpetida :) Selv om han er så rampete!

På bildet ligger Kero ute i hagen, å tygger på noe ekkelt!!

Stor gutt

Se, han blir altså bare større og større. Nå er han faktisk begynt å bli veldig flink å gå i bånd. Mye artigere å gå tur med han når han ikke er helt vill.
Selvfølgeli sliter vi enda med bitingen, han er helt forferdelig med den bitingen, hvertfall på nye mennesker. Dette må bort!! Tror også det har mye å si om folk som møter han er hundevant, de han har møtt som tar han om han biter, slutter han og plage med den bitingen. Men vi skal nok greie å få det bort.

Her står han på gulvet å poserer :)

I dag ser Kero mye bedre ut. I går så han faktisk ut som en pitbull med den hovne ansikte sitt. I dag er han mye bedre, og springer rundt i huset og leker med seg selv. Han har enda litt hevelse i ansikte, men det er ikke mye igjen. Flaks. Det var ikke en gøy dag i går, vi var alle bekymret. Snart kommer "Bestefar" å hente han, for å ta han med opp i vedskogen - slik at han får springe rundt å kose seg litt på egen hånd. Jeg skal utnytte situasjon ved å ta fram støvsugern. For om den tas fram når Kero er her, blir han livredd. Vi har hadd en episode hvor han fikk støvsugerrøret over seg, etter det har ikke den vært så populær hær i huset.

Huff & Huff!

Kero har hovnet opp i leppa, tannkjøttet og ene siden av ansiktet. Han har klaget hele dagen, men vi så ikke hevelsen før nå i kveld. Vi ringte vetrineren å hun sa vi skulle vente å se om hevelsen gikk ned til i morgen, om ikke må vi komme dit. Så må jeg alltid passe på at han puster normalt, og klarer å drikke vann. Huff, dette var ikke noe særlig. Kjempeskummelt! Håper hevelsen er gådd ned til i morgen!